Kjærlighetsbrev til Bilkollektivet generelt og Toyota Yarisene ved Arkitekt Rivertz plass spesielt

Våre hjerter bruser av lengsel etter dere. Etter å ha blitt kjent med dere, skjønte vi raskt at livet ikke ville bli som før. Det er jo så enkelt, behagelig og billig å kjøre dere for et ærend eller to. Her stappet vi inn pappesker da vi flyttet, her øvelseskjørte kjæresten min og her feiret vi at hun fikk lappen med en kjøretur til Grefsenkollen. Men plutselig! Og uten forvarsel (tror vi), forsvant dere en sommerdag i 2025. Våre to fantastiske hjelpemidler i hverdagen, når posene blir for tunge for å frakte i buss. Våre to stjerner som gjorde søndagene til små eventyr ("vi skal ikke bare sjekke ut den kaféen i Bærum som du snakket om, da?"). 
Og savnet er stort.
Derfor ble misunnelsen til å ta og føle på da vi så (noen tilsynelatende helt like) dere på Damplass! Hva er det vi ser - har dere slått opp og flyttet uten at vi har fått det med oss?? Vi måtte gå lengselsfullt bort og se. Og ja, det stemte nok - en sort og en blå Yaris akkurat slik vi hadde rundt hjørnet fra vår leilighet før. Og nå? Nå må vi helt til Damplass for å få oss en romantisk kjøretur til Grefsenkollen (eller en mer ordinær søndagsmiddag hos mine foreldre litt utenfor Oslo).
Så nå ber vi dere - er det noen som helst sjanse for at vi kan sjarmere dere tilbake til Arkitekt Rivertz plass? De små Bilkollektiv-skiltene har de siste månedene fungert mer som gravstøtter for noe som en gang var enn en fremtidstro på at bilene en gang kan komme tilbake. Eller tar vi feil? Vi kan love at dere ikke vil bli ensomme.
Kyss og klem og masser av hilsenerFra to lojale Yaris-kollektivere ved Arkitekt Rovertz plass <3